Faruk Terzic, leder av forsknings- og rådgivningskomite i Muslimsk Dialognettverk, og Eilin Ekeland, menighetsrådsleder i Fjell menighet, er paneldeltakere i en samtale arrangert av Kirkelig dialogsenter i samarbeid med Drammensbiblioteket og Drammen og omegn tros- og livssynsforum. «Bønnerop og kirkeklokker – kan vi snakke om det?» er tema.
Biblioteket i Drammen samarbeider med Kirkelig dialogsenter om Ypsilonsamtaler.Margunn Krohn Sævre
Upopulært forslag
Forslaget om bønnerop fra Drammen Jamiah moske på Fjell i Drammen skapte nemlig i høst sterke reaksjoner og debatter helt opp til nasjonalt plan.
Mer enn 10 000 personer har skrevet under på Frp-politiker Jon Helgheim sin kampanje mot bønnerop. Moskeen valgte å utsette avgjørelsen.
Dialogsenterets Ivar Flaten ønsket likevel å løfte temaet opp til samtale i podkasten Ypsilonsamtaler. Det innebærer både en direktesendt prat med publikum til stede, og en påfølgende åpen runde der de frammøtte kan komme til med spørsmål og synspunkter.
Paneldeltakerne, foruten de to nevnte Terzic og Ekeland, er Martin Vestøl, leder for Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL), selv fra Metodistkirken, og Steinar Ims, rådgiver i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
Kirken møtte også motstand
For å belyse saken, trakk samtaleleder og dialogprest Flaten inn flere relevante perspektiver fra deltakerne:
Ekeland fortalte blant annet at byggingen av kirken på Fjell i sin tid var en stor diskusjon. «Vi trenger et samfunnshus før kirke», var argumentet den gang.
Fjell kirke fungerer i stor grad i dag som et samfunnshus ved siden av gudstjenestevirksomheten, dessuten blir det naturlig for kirkens folk å la andre religiøse grupper få sin plass i lokalmiljøet.
Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd oppfordret til minoritetssensitivitet fra folk i majoritetskirken – Den norske. De som tilhører det største kirkesamfunnet bør være ekstra oppmerksomme på minoritetsgruppenes rettigheter, mener han.
Heller ikke minoritetskirker gjør som de vil
Leder i DOTL, Martin Vestøl, er fra Metodistkirken, og forteller at deres 165 år gamle menighet ikke bruker kirkeklokker for å kalle inn til gudstjeneste.Margunn Krohn Sævre
En slik minoritet representerer DOTLs leder Martin Vestøl fra Metodistkirken. Hans menighet har holdt til i Drammen i 165 år, men aldri våget tanken på å ringe med klokker foran sine gudstjenester.
Vestøl forsvarer moskeens rett til bønnerop, samtidig som han er usikker på hvor strategisk det er nå, gitt debatten og motstanden det skaper.
Imam Faruk Terzic fra Muslimsk dialogforum spør seg også om samfunnet trenger mer forståelse for muslimer før bønneropet kan kringkastes over høyttalere i offentlige rom.
Moskeens ledere møtte ikke
Noen sjakkspillere forlot bordet sitt for å få med seg samtalen om bønnerop og kirkeklokker.Margunn Krohn Sævre
Mellom 15 og 20 publikummere møtte opp, blant dem noen slengere fra bibliotekets gjester som ble nysgjerrige og forlot sjakkbrettet sitt.
Ingen fra ledelsen i Drammen Jamiah moske ønsket å delta etter all den negative responsen bønneropforslaget deres hadde.
– Det er trist, sier Ivar Flaten, som hadde ønsket deres perspektiv i intervjusamtalen.
Etter at kameraene var slått av, samlet tilhørere og paneldeltakere seg til meningsutveksling. Selv med oppfordring om å lytte og la den andre snakke ferdig, fikk Ivar Flaten en jobb med å manøvrere i samtalens dialogiske form med enkelte frammøttes lettere hissige påstander.
Med litt kontroll kunne likevel alle som ønsket komme med spørsmål og utspill, og ikke minst lytte til hva den andre hadde å si.
Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd oppfordret til minoritetssensitivitet fra folk i majoritetskirken, her i samtale med Faruk Tizec fra Muslimsk dialognettverk.Margunn Krohn Sævre
Flere blant publikum var enig med Terzic i at tiden kanskje ikke er moden for bønnerop i Norge med tanke på graden av forståelse for islam i samfunnet, mens noen mente at nettopp kunnskap om hva islam er, bør føre til at moskeen ikke skal få kringkaste sitt bønnerop. For når det blir tillat, vil islam få stadig større plass i det norske samfunnet, og med det skyve ut kristentroen.
Men en lokal drammenser, kirkegjenger og publikummer på Ypsilonsamtalen mener tiden er moden nå, og med moskeen på Fjell sin beliggenhet og områdets demografi ligger forholdene til rette for en utprøving av denne formen for religionsutøvelse i landet vårt.
Minoriteters handlingsrom
– Annonsen for arrangementet spurte: «Kan vi snakke om det?» Hva sier du nå etterpå, kan vi det?
– Jeg synes i høy grad de inviterte samtalepartnerne bidro til å belyse problemstillingen, svarer dialogpresten Flaten.
Han synes Martin Vestøl sin formidling av Metodistkirkens erfaring var særlig verdifullt og tankevekkende.
– Slik ble det mer tydelig for oss alle at problemstillingen i stor grad handler om minoritetenes handlingsrom og følelse av hva som er akseptabelt og mulig, sier Flaten.
Han synes det er vanskelig å vite om noen har endret sitt syn på bønnerop i løpet av samtalen.
– Dialogens formål er først og fremst å forstå mer av den andres perspektiv og tenkning. Det tror jeg vi bidro til i dette møtet. Debatt og ambisjon om å overbevise andre om eget synspunkt er ofte et hinder for å lytte oppmerksomt til andres perspektiver. SIAN stilte opp med fire aktivister og deres aksjonsformer skaper som kjent ofte stor ståhei. I dette møtet deltok de i samtalen og fikk kanskje noen nye perspektiver.
Panledeltaker Eilin Ekeland forklarer hvorfor hun opplever moskeens bønnerop som uproblematisk. På bildet er også Elton Tarakaj (t.v.) og Adam Tria.Margunn Krohn Sævre
Etterspill
En islamkritisk tilhører blir oppgitt over menighetsrådsleder Eilin Ekeland sin positive innstilling til muslimers religionsutøvelse, og sier:
«Dere blir de første som halshugges.»
Ekeland stopper litt opp, og henvender seg så til noen ungdommer som hun antar er muslimer: «Skal dere halshugge meg?»
«Nei», svarer de.
«Godt, da er jeg trygg» sier hun og fortsetter å rydde stoler med bibliotekets folk.
Margunn Krohn Sævre