- bor og arbeider i Oslo og Berlin
- er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo
- har hatt separatutstillinger i Tegnerforbundet, Moss kunstforening, Window Box/Galleri Pushwagner og deltatt i gruppeutstillinger i blant annet Sørlandet kunstmuseum, Alfa Gallery i Miami, Kunstnernes hus, Akershus kunstsenter og Nasjonalmuseet i Oslo.
- er innkjøpt av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og KODE Bergen.
- er aktuell i sommer med utstillinger på Areopagos sin sommerfestival, i Nordnorsk kunstnersenter og i Kunstnerforbundet i Oslo
I et lyst rom langt oppe i etasjene på Myntgata 2 i Oslo, sitter en kvinne ved vevstolen. Trøene tråkkes ned, renningen deles for neste innslag, og skyttelen sender garnet gjennom. Trådene legger seg høflig etter hverandre, handlingen gjentas, og sakte, sakte får vevnaden den lengden kvinnen har satt.
Karen Kviltu Lidal stiller ut på Areopagos sin sommerfestival.
Kropp og arkitektur
Closed Open (Striated) av Karen Kviltu Lidal fra 2019Alf Georg Dannevig/SKMU
Kvinnen er kunstner Karen Kviltu Lidal, lengden er ikke tilfeldig, for målene til åkleet er bestemt etter hennes høyde og bredde.
– Åklær har en lang tradisjon i Norge, sier hun og ramser opp bruksområder som isolasjon, dekor, sengedekke og teppe til å kle over seg eller over lik ved likskuer.
– De bærer i seg sammenhengen med arkitektur og kropp som tekstiler ofte har.
Kviltu Lidal ønsker å utfordre fastsatte mønstre for hvordan arkitektur relaterer seg til makt; i vestlig sammenheng har det vært mannens domene, mens kvinner har stått for tekstilene til interiøret, som har hatt lavere status.
– Denne dørrammen har mål tilpasset en vestlig manns høyde på 1,83 meter, sier hun, og peker på en ramme i teak med høyde 2,26 meter. Dørrammen var i et norsk bygg fra 1960-tallet. Målene er basert på arkitekten Le Corbusier sitt mål- og proporsjonssystem Le Modulor fra 1948, som preger mye av vestlig arkitektur.
I dørrammen har kunstneren vevet et åkle som i stedet har hennes høyde- og breddemål.
En slik utforsking av samspillet mellom logikk, systemer og kroppslig erfaring, kommer igjen i mye av arbeidene til Kviltu Lidal i en stor variasjon av teknikker og former, slik som video performance, tegning, vev og tekstil-skulpturer.
Ut av bobla
kunstner som bor og arbeider i Kunming i Kina.
har dokotorgrad i kjemi fra Peking University.
Arbeidene hans er vanligvis basert på lang tids feltstudier i området rund hans hjemby i Yunnan.
Med video, installasjoner, foto og ord undersøker han den polyfonieske sammenhengen mellom logikk, diskusjoner, kunnskap og rollene natur, samfunn og historie spiller innimellom.
Kilde: Kunstnerens eget nettsted.
Kviltu Lidal er en av åtte norske, danske og kinesiske kunstnere som deltar i et utvekslingsprosjekt ved TCG Nordica. Reiserestriksjonene i Kina er nemlig fortsatt stramme, utveksling ved besøk umulig og online log book er løsningen.
– Det er veldig spennende. Jeg kommer ut av bobla og får satt meg inn i en annens kunstnerskap, sier kunstneren entusiastisk.
– Jeg tror det er sunt å bli kjent med noen som lever i en helt annen type kultur og samfunn, og se for eksempel hvor ulikt pandemien håndteres – landets styresett speiles i det.
Ansvarlig fra Areopagos sin side er Hanne Line Mathisen, prosjektkoordinator for Asia.
– Under pandemien ble nasjonale landegrenser en mur mellom folk der det før har vært flyt av inspirasjon og læring, også innen kultur. Derfor ønsket vi å løfte fram mulighetene vi har digitalt, sier hun, og forklarer:
– Vi lager et sted der kunstnere fra veldig ulike kulturer kan bli kjent med hverandre og snakke åpnet, særlig om hvordan pandemi har påvirket kunst og kunstneres hverdag.
Skjermdump fra deltaker i utvekslingen, Cheng Xinhao, sitt nettsted.
De åtte involverte kunstnerne er delt inn i fire grupper, hver med én kineser og én skandinav.
– Jeg har fått sansen for deltakerne, de er nyskapende og ukonvensjonelle.
Mathisen er i full gang med å planlegge utstilling av verk fra gruppen til sommerfestivalen.
– Forbindelser på tvers er viktig
Cheng Xinhao
Kviltu Lidals utvekslingspartner, Cheng Xinhao, svarte lett ja til å delta i prosjektet.
– Siden det er vanskelig å reise mellom land nå, begynner han.
– I 2019 var jeg i Storbritannia, USA og Iran. I 2020 bare i min hjemby. I 2021 kom jeg til Sveits på et opphold, og ved et mirakel klarte jeg å komme hjem igjen. Nå har jeg sittet fast i Shanghai.
– Verden og mitt land er endret på dypet. Jeg tror forbindelser på tvers er viktig i en slik situasjon.
De to kunstnerne snakker godt om hverandres kunstnerskap.
– Ved første blikk gjenkjenner man det rasjonelle nivået, sier Cheng Xinhao om sin norske makker.
– Kart, byplanlegging, et bestemt sted og så videre. Så bruker hun dette, vrir og avslører, og gjør dem til metamorfoser med flere lag, slik som tilstedeværelse av et menneskes kropp og persepsjon, av det undertrykte kjønn og fortelleren selv.
– Opptatt av kroppens arbeid
Le Corbusier’s Measuring Tape av Karen Kviltu Lidal fra 2012.Elisabet Storhaug
Kviltu Lidal og Xinhaos samtaler begynte i mars, og varer til sommeren.
– Han gjør veldig fine prosjekter, kunsten hans er meditativ, sier den norske kunstneren om sin kinesiske partner.
– I et videoarbeid går han langs toglinja til grensen mot Vietnam og fyller sekken med stein hver kilometer, så sekken blir tyngre hele veien.
Kviltu Lidal ser det slik at han bruker egen kropp til å fortelle sin familiehistorie.
– Vi er begge opptatt av kroppens arbeid i kunsten, sier hun, og forklarer egne prosjekter med utgangspunkt i plantegninger som hun tar ut av sin sammenheng og tegner opp i 1:1 i en helt ny setting, der avgrensingen i disse tegningene får en ny betydning. Oppmerkingen filmes og blir et videoverk.
Kunstnere i Online log book-prosjektet vil stille ut på Areopagos sin sommerfestival. Se programmet her.
Delte bilder
– Xinhao hadde et kjempegodt forslag for vårt andre møte. I stedet for samtale, sendte vi hverandre materiale som vi så skulle bruke til noe.
Kviltu Lidal var i Berlin på det tidspunktet, og sendte fotografier derfra.
– Av ting man legger merke til når man er et nytt sted.
Collage laget av Karen Kviltu Lidal med hennes egne foto fra Berlin og stillbilder fra Chang Xinhao sine bilder.
Selv mottok hun to filmer.
– De er typisk Xinhao – stille. I fem minutter filmer han et område med gress som egentlig er sperret av, men geiter har kommet seg inn likevel og beiter. Så kommer etter hvert en gjeter som følger dem videre.
Ut fra både bildene i Berlin og stillbilder fra filmene, har Kviltu Lidal laget collager inspirert av kunstneren Hanna Höch fra dadaismen.
– Mindre inngripende
Kristine Agøy Sand
Det er pause i ordinær utveksling der kunstnere fra Skandinavia oppholder seg i Kunming (lenke til gammel artikkel). I dette tomrommet ble online-prosjektet til, og Kviltu Lidal synes det er en strålende løsning, såpass fint at hun håper det kan fortsette parallelt med ordinær utveksling når den kommer i gang igjen.
– Dette er mindre inngripende i hverdagen, og lettere å få til ved siden av annet arbeid og familieliv.
Online log book er ikke først og fremst ment for å skape produkter sammen, men dele erfaringer. Prosjektet avsluttes med at kunstnerne stiller ut sine individuelle verk på Areopagos sin festival i sommer, og på galleriet til TCG Nordica i Kunming til høsten. Kviltu Lidal er begeistret for muligheten:
– Det betyr mye å få vist fram arbeidene. Til syvende og sist er det det vi jobber for.
TCG Nordica sin ferske leder, Julia Guo, anser senteret for å være et vindu.
