Bibelteksten hadde hverken lignelser eller mystiske paradokser og selvrettferdiggjørende bortforklaringervar umulige. Jesu oppfordring var enkel og grei: Be om unnskyldning.
«Jeg vil at du skal fortelle meg om de gangene jeg har såret deg».
Følgende historie utspant seg på jesusdojo-prosjeket B@Peace i Portland, USA.
En liten gruppe mennesker var i gang med sin variant av jesusdojoen «Høre så gjøre», der poenget er å forsøke å respondere på en bibeltekst med praktiske handlinger den påfølgende uken. Teksten på første samling var Matteus 5,23-26:
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien.
Gruppa bestemte seg for å utfordre hverandre til å finne personer de hadde et vanskelig forhold til, og be disse om forlatelse for det de hadde sagt eller gjort som hadde bidratt til det som var vanskelig:
For Rob var det ett menneske som dukket opp på netthinnen med en gang de leste bibelteksten: Ekskona. De hadde gått fra hverandre for tre år siden, etter noen svært turbulente år. Rob visste at ekteskapet til tider hadde fått fram det verste i han, og at han hadde såret ektefellen ved flere anledninger. Siden bruddet hadde de hadde hatt minimal kontakt.
For Rob var det ett menneske som dukket opp på netthinnen med en gang de leste bibelteksten: Ekskona.
Noen dager etter gruppetreffet satt Harley og eksen på kafé. Smalltalken gikk ikke lett. Rob bestemte seg for å komme til saken. «Jeg vil at du skal fortelle meg om de gangene jeg har såret deg». Én og en halv time senere konkluderte eksen med at hun ikke kom på noe mer. Rob kjente at selvtilliten hadde falt til bunnivå og lysten på å ta igjen lå der hele tiden. men han hadde klart å a være. «Jeg vil bare si at jeg er så lei meg for alt jeg har sagt og gjort. Unnskyld.»
«Jeg ville bare si at det du gjorde på kafeen, det satte meg fri».
Ved neste ukes gruppetreff fortalte Rob om opplevelsen. Det hadde bare føltes vondt. Ingen følelse av forsoning, bare følelsen av å ha lidd seg gjennom en haug av anklager. Rob var ikke sikker på om det hadde vært så lurt å møtes i det hele tatt. Mange gjengrodde sår hadde begynt å blø igjen. Men dagen etter kafétreffet hadde eksen ringt ham opp. «Hei. Jeg ville bare si at det du gjorde på kafeen, det satte meg fri. Nå kjenner jeg at jeg kan gå videre, uten å stadig se meg tilbake. Takk.»
